Litt om jobben
Det er stadig nokon som spør meg korleis det går med jobben. Jo, takk som spør, det går ganske bra no. Eg har fortsatt ikkje fulle lister, men etter nyttår har det auka på med pasientar. I tillegg slit kommunen med lite folk, så barnefysioterapien må leie inn eksterne krefter (les: oss). Eg skal no inn på eit par ungar ei periode, og det gler eg meg til. Det skal bli kjekt å jobbe litt med barn igjen :) Elles er det stadig nye grupper på gang. Det er jo ingen løyndom at grupper er lønnsomt, så dette er bra. Dessutan er eg glad i å jobbe med grupper. Fleire av gruppene er folk som får treninga dekt gjennom jobben som helsefremjande og førebyggjande tiltak. Kjempebra! Eg har også ei gruppe for alle damer som vil trene styrke (terapimaster) og kondisjon. Aerobicen må vi heller ikkje gløyme; torsdag og mandag annakvar veke er eg no aerobicinstruktør for mellom 60 og 70 kommunalt ansette. Når det går mot vår kjem eg også til å tilby instruksjon i stavgangteknikk. Så joda, eg skal nok klare meg. Takk igjen som spør :)

2 kommentarer:
Det er flere folk i Trøndelag som har behov for fysioterapi fra høsten av...
Det er det jeg har sagt hele veien: Det er MANGE grunner til å spille rugby! Skapte arbeidsplasser er bare en av dem. Skape energi er en annen.
Legg inn en kommentar