Lilly May

Opphavet mitt er på besøk. Dei kom i går ettermiddag og blir til litt uti veka. (Ja - eg er lærarbarn). I dag gjekk vi ein tur til Skien kommune (det er nærare enn du trur) og var også innom Porselensfabrikken. Mamma handla, og eg fann ting eg kan ønskje meg... Men til saken. Eg hadde planlagt at vi kunne ete ute i dag og bestemte meg for å ta med besøket til den kinesiske restauranten like rundt hjørnet; Lilly May. Eg hadde fått staden anbefalt av pasientar, men hadde ikkje vore der før i dag. Litt rart det i grunn, då det er svært billeg der. Det dyraste på menyen er Peking-and til 139 kroner! Sidan mamma spanderte valde vi det alle saman... Eg kan anbefale både Lilly May og Peking-and. Dette var ei totaloppleving! "Vi tek fire av nummer 53 - Peking-and," sa vi. "Javel? Er dere sikre? Har dere smakt det før?" spurde servitøren med glimt i augo. Joda, vi var sikre vi. Etter akseptabel ventetid kom han med maten - store porsjonar såklart. Eg trur dei tek det som eit godt teikn når ein ikkje klarar å ete opp alt... "Håper dere får smaken," sa han. Og det fekk vi. Han kom fleire gonger bortom bordet for å forsikre seg om at vi var nøgde. "Er det 100% sikkert?" spurde han, og vi nikka og lot superlativa hagle. Etter middagen sa vi ja takk til ein kopp kaffe. "Ikke til meg," sa Steffen. "Jasså? Er du ikke gammel nok?" sa servitøren og lo. Steffen fekk to sjokoladar i staden. Vi kjem nok tilbake hit! Les gjerne denne artikkelen for å få eit endå meir inngåande inntrykk av Lilly May. Det er god lesning. "Håper dere får smaken!" ;)