Blueberry fields for ever :)
(Melodi: Blåbærturen av Alf Prøysen)
Det var en deilig sommerdag at Ingeborg sa til Line:
Nå går vi ut i skogen for det er så mye bær.
Så får vi med oss Ingrid-mor, og Gøril og Kristine
for det er nok å ta av, det er mange tuer der.
Men vi må ha en plukkekopp og den må være svær.
Så lette vi på kjøknene, og fant fram utstyr der.
Og Line brukte soddspann hun, for dem hadde hun spart.
Og Ingrid brukte isbokser, se det var ganske smart.
Og Ingeborg slo til med både bøtte og tine,
mens Gøril og Kristine stakkar kun'ke være med.

Så kom vi opp i marka her og sleit oss opp no'n bakker
Vi pusta og vi svetta (unntatt Ingrid; hun er sprek...)
Så fant vi fram til blåbæra, den stod der stor og vakker!
Vi stod med rompa rett til værs mens frosker rundt oss snek.
Og Line brukte hendene så raskt som bare det,
mens Ingeborg og Ingrid hadde blåbærplukkere.
Først sang det i ei tine, og så klang det i et spann.
Det fyltes i en isboks, vi var flittig alle mann!
Men Ingeborg så stadig opp, for hun var redd for elg...
Så Ingrid for'slo eksponeringstrening neste helg...

Den elgen dukka aldri opp, så Ingeborg var letta,
mens Ingridmor og Line ikke kunne an't enn le.
Og etterhvert kom sola fram, så pannebrasken svetta.
Og blåbærtuer dukka opp bak busk og kratt og tre.
Vi tok en liten matpause, og plukka videre.
Først etter noen timer valgte vi å rusle ned.
Line var fornøyd for sekken var litt tyngre nå,
og Ingrid skulle rense bær med barna etterpå.
Og Ingeborg med tina syns at turen var så bra,
og sa hun ville flere sånne fridager få ha.

Ingrid gikk i fra dem hun ved huset sitt i skogen,
mens Ingeborg og Line ville fortsatt holde lag.
De gikk og prata litt om at når tytt'bæra ble moden,
så skulle de ta turen dit de hadde vært i dag.
På Steinan rensa de omtrent to kilo med blåbær,
og blå ble også leppene - og fingrene især!
Fra turen ble det ingen bilder, kamera' ble glemt...
Men etterarbeidet blir ikke for fremtiden gjemt!
Og skulle noen ønske å få gjenta vår suksess,
så ser jeg ikke bort ifra at jeg blir med på det!

Det var en deilig sommerdag at Ingeborg sa til Line:
Nå går vi ut i skogen for det er så mye bær.
Så får vi med oss Ingrid-mor, og Gøril og Kristine
for det er nok å ta av, det er mange tuer der.
Men vi må ha en plukkekopp og den må være svær.
Så lette vi på kjøknene, og fant fram utstyr der.
Og Line brukte soddspann hun, for dem hadde hun spart.
Og Ingrid brukte isbokser, se det var ganske smart.
Og Ingeborg slo til med både bøtte og tine,
mens Gøril og Kristine stakkar kun'ke være med.
Så kom vi opp i marka her og sleit oss opp no'n bakker
Vi pusta og vi svetta (unntatt Ingrid; hun er sprek...)
Så fant vi fram til blåbæra, den stod der stor og vakker!
Vi stod med rompa rett til værs mens frosker rundt oss snek.
Og Line brukte hendene så raskt som bare det,
mens Ingeborg og Ingrid hadde blåbærplukkere.
Først sang det i ei tine, og så klang det i et spann.
Det fyltes i en isboks, vi var flittig alle mann!
Men Ingeborg så stadig opp, for hun var redd for elg...
Så Ingrid for'slo eksponeringstrening neste helg...
Den elgen dukka aldri opp, så Ingeborg var letta,
mens Ingridmor og Line ikke kunne an't enn le.
Og etterhvert kom sola fram, så pannebrasken svetta.
Og blåbærtuer dukka opp bak busk og kratt og tre.
Vi tok en liten matpause, og plukka videre.
Først etter noen timer valgte vi å rusle ned.
Line var fornøyd for sekken var litt tyngre nå,
og Ingrid skulle rense bær med barna etterpå.
Og Ingeborg med tina syns at turen var så bra,
og sa hun ville flere sånne fridager få ha.
Ingrid gikk i fra dem hun ved huset sitt i skogen,
mens Ingeborg og Line ville fortsatt holde lag.
De gikk og prata litt om at når tytt'bæra ble moden,
så skulle de ta turen dit de hadde vært i dag.
På Steinan rensa de omtrent to kilo med blåbær,
og blå ble også leppene - og fingrene især!
Fra turen ble det ingen bilder, kamera' ble glemt...
Men etterarbeidet blir ikke for fremtiden gjemt!
Og skulle noen ønske å få gjenta vår suksess,
så ser jeg ikke bort ifra at jeg blir med på det!


9 kommentarer:
Ja - jommen - det var jo akkurat sånn det var!
Tyttebærtur det blir,
om enn gnagsårene svir,
for glede det er
å i fryseren ha sine nyrørte bær!
Takk for en fin dag :)
Takk i like måte! Sei frå når du vil på tyttebærtur :)
Fantastisk, Ingeborg - fantastisk!
Takk Kjersti. Steffen seier nemleg at eg er gal... ;)
Så herlig! :) Her bare regner det, så jeg tviler på det blir noe bærplukking på meg :(
Beate, det finnes ikke dårlig vær - bare masse god blåbær! ;)
Hehe, for en diktar du e :D
Takk ska du ha IJ :) Greitt å dikte sang når melodien fins frå før!
Hvis man ikke vil ende opp som gamle slappe tanter
må man få i seg tilstrekkelig med antioksidanter...
Æ e imponert både over innsatsen og poesien.
John
Legg inn en kommentar